Hvordan vet man når man har eggløsning?

Eggløsning, et ord du sikkert har hørt mange ganger, men du har kanskje ikke helt kontroll på hva det er og hvordan det fungerer allikevel. Enkelt forklart: tenk på eggløsningen som en del av din menstruasjonssyklus. Uten eggløsning – ingen mens. Men heller ingen eggløsning uten hormoner som dytter borti eggstokkene dine og forteller dem at det er på tide å løsne eggene!

Ok, nå har du fått lynkurset. Men vi tenkte at en fordypning også kan være bra for å få oversikt over hvordan det virkelig fungerer. Så heng med nå: hver måned sier hormonene til en av eggstokkene dine (du har to stykker, en på hver side av livmoren) at det er på tide å slippe løs et modent egg. Egget skjønner tegninga, og starter vandringen gjennom egglederen og ned mot livmoren. Skulle det være sånn at egget møter en sædcelle på veien så blir det befruktet (her er det lurt å vite at sædceller er utholdende, de kan leve opptil fem døgn i kroppen). Møtes de to kan det føre til graviditet og da blir det befruktede egget igjen i livmoren. Men oftest møter ikke egget noen sædcelle, det passerer livmoren og ut gjennom kroppen. Det tar med seg litt blod og slimhinne fra livmoren. Den har nemlig fått vokse seg tjukk og fin, i tilfelle egget skulle bli befruktet og bli værende i livmoren. Så egget, blodet og slimhinnen som kommer ut er det som vi pleier å kalle mensen.

Det er ikke alltid så enkelt å vite når man har eggløsning. Den kan snike seg på, eller annonsere sin ankomst med brask og bram. Når eggløsningen skjer og hvor lenge den varer er forskjellig fra person til person. Men en gang mellom dag 11 og 21 i syklusen vet vi at det skjer, og det er da risikoen – eller sjansen om man heller vil – for å bli gravid som størst. Så eggløsningen skjer omtrent 14 dager før mensen kommer. Da er man fertil og får tenke litt ekstra på å bruke beskyttelse. Men før det, trenger man ikke beskyttelse da også? Bra at du spør! For jo, man trenger alltid å bruke beskyttelse om man ikke vil bli gravid. Det finnes det som kalles «sikre perioder» som skal være tiden mellom den første dagen med mens og fram til eggløsningen. Da finnes det jo ingen egg å befrukte! Og det stemmer, MEN... Kroppen er jo som den er, og vipps så har den endret på en rutine, et hormon eller bestemmer seg for å gjøre helt omvendt, og da er den «sikre» perioden ikke så sikker lenger. Man kan liksom aldri vite hundre prosent om man bare teller dager og krysser fingrene.

Men det finnes noen ting som sier fra om når eggløsningen er her, og den som følger litt ekstra godt med på utfloden kan straks se et mønster.

Forandringer i utfloden er en av de sikreste tegnene på eggløsning. Den forandres fra sitt vanlige jeg til en mer klar og glatt versjon av seg selv. Det er for at det skal bli lettere for sædcellen å svømme rundt og lete etter egg. En annen ting som kan oppstå under eggløsning er «mittelschmertz» – tysk for mellomsmerte – altså eggløsningssmerte. Det er en plutselig eller konstant smerte i den nederste delen av magen som pleier å være ganske svak. Om det gjør veldig vondt og du merker at du påvirkes mye av den bør du ta kontakt med helsestasjon eller gynekolog for å se til at det ikke er et tegn på at noe er galt.

Det finnes noen flere tegn på eggløsning:

• Kvalme
• Smerte
• Utflod
• Vondt i ryggen
• Oppblåst mage
• Endret kroppstemperatur
• Humørsvingninger
• Ømme bryster
• Blødning

Okei, så ett egg i måneden og alt det der, men hva om man bruker prevensjonsmidler? Fungerer det på samme måte da? Nei. For det meste gjør det ikke det. Prevensjonsmidler som er hormonbaserte – som for eksempel p-piller, p-ring, p-plaster eller p-stav – overkjører helt enkelt dine egne hormoner slik at det ikke blir noen eggløsning. Det finnes også hormonspiral som ikke påvirker eggløsningen, men som inneholder et hormon som sørger for at egg ikke vil feste seg og vokse i livmoren. P-metoder uten hormoner, slik som kobberspiral, pessar og kondomer påvirker ikke eggløsningen, den fortsetter helt som normalt. Ulike metoder påvirker altså kroppen på ulike måter.