En illustration av en livmoder

Faktasjekket av jordmor Amelie Jensnäs Joäng

En pæreformet kilde til liv – og mens – det er livmoren, det. Men hvordan fungerer egentlig livmoren, og hva skal man gjøre hvis man får vondt i den? Hvorfor får man egentlig vondt i livmoren? Hva er livmortappen, og hvilke deler består livmoren av? Vi går gjennom alt du bør vite!

Hva er livmoren?

Første del av anatomikurset: Hva er egentlig livmoren? Ut fra navnet forstår du kanskje at det har noe med å skape liv å gjøre? Og det stemmer! Livmoren er et organ som i hovedsak består av en muskel som kalles myometrium på legespråk. Den sitter i nedre del av magen, bak urinblæren, og har et lite hulrom der et foster kan vokse og bli til en baby.

Livmorens anatomi

Livmoren er altså et organ som har plass til en baby. Men vet du hvilke deler den består av? Når det ikke vokser en nusselig baby i livmoren, er den faktisk veldig liten. I både størrelse og form minner den om en pære som står opp ned. På hver side av livmoren går det et rør som kalles en eggleder. Hver av egglederne fører frem til en eggstokk, som sitter i enden og er på størrelse med en valnøtt.

Livmorkroppen (corpus)

Det er vanlig å dele inn livmoren i to deler: livmorkroppen og livmorhalsen. Kroppen er den største av dem, og her finnes det et hulrom som babyen kan vokse i. I livmorkroppen har vi livmorslimhinnen, som skal gjøre det så behagelig at et befruktet egg får lyst til å feste seg der.

Livmorhalsen og livmortappen

Nederst på livmoren – omtrent der stilken ville vært hvis vi sammenligner livmoren med en pære som står opp ned – har vi livmorhalsen. Den er en slags kanal som går fra skjeden og opp til den nedre delen av livmoren. Henger du med? Bra! Ved livmorhalsen sitter også livmortappen, som er inngangen til livmoren og der mensblodet kommer ut.

Livmorslimhinne (endometrium)

Litt mer om vår venn livmorslimhinnen: Livmorslimhinnen (eller endometriet på legespråk) bygges opp og brytes ned under hver menstruasjonssyklus. Etter mensen bygges den opp for å hjelpe et befruktet egg med å feste seg til livmorveggen. Blir man ikke gravid, brytes den i stedet ned og kommer ut som mens, men det visste du kanskje?

Slik fungerer livmoren

Nå har vi forklart at livmorens oppgave er å gi små babyer et sted å bo før de blir født. Derfor er det også et organ som er mest aktivt i den fertile perioden i livet – fra puberteten til overgangsalderen. Den styres i stor grad av hormoner. Når man kommer i puberteten, begynner livmorslimhinnen å dannes i livmoren. Denne støter kroppen ut hver måned hvis det ikke skjer noen befruktning – og det er det som er vår menstruasjonssyklus. Blir man gravid, fester i stedet et befruktet egg seg i livmoren. Når fosteret vokser, strekkes livmoren ut og kan etter hvert ha plass til en fiks ferdig baby, morkake og fostervann – wow! Under svangerskapet begynner livmoren å trene på å føde barnet ved å spenne og slappe av i muskulaturen. Ved en vaginal fødsel er det riene som livmoren lager, som sørger for at babyen blir født.

Vondt i livmoren

Uff, gjør det vondt i livmoren? Det er som oftest ingen grunn til bekymring (med mindre det gjør veldig vondt – da bør du selvsagt oppsøke hjelp!), og det er vanlig. Ofte får man krampelignende smerter i nedre del av magen når mensen kommer, altså menssmerter. Når man har magesmerter, kan det iblant være vanskelig å vite om det er akkurat i livmoren man har vondt, siden både eggstokkene, magen og underlivet kan være grunnen til at det gjør vondt. Gravide kan også få murrende smerter når livmoren trener før fødselen.

Vondt i livmoren etter samleie

Etter sex er det ikke uvanlig å kjenne murrende smerter som minner om menssmerter. Det skyldes at væsken som sædcellene svømmer i, inneholder et stoff som forårsaker sammentrekninger i muskulaturen i livmoren. Det er ikke farlig og varer som oftest ikke lenge. Hvis du får vondt i nedre del av magen etter sex, kan det være et tegn på sopp i underlivet. Det kan også skyldes at kjønnssykdommer som klamydia eller gonoré har spredt seg til livmoren. Man kan dessuten få vondt når man har sex, hvis man har endometriose.

Har du tilbakevendende problemer som ikke føles normale, er det alltid lurt å snakke med helsesykepleier eller lege!

Vondt ved eggløsning

Noen kan faktisk merke at de har eggløsning. Det kalles mittelschmerz. Man kan nemlig føle litt ubehag eller litt kraftigere smerter en liten stund når egget løsner fra eggstokken. Det er ikke farlig, men hvis det er plagsomt, kan du ta reseptfrie smertestillende tabletter.

Vondt etter mensen

Å ha vondt like før og under mensen er helt normalt, men hva om man har vondt etter mensen? Da kan det hende at det har dannet seg cyster på eggstokkene. De kan nemlig forårsake kramper og iblant også blødninger. Cyster kan høres litt skummelt ut, men de er som oftest helt ufarlige og forsvinner av seg selv. Iblant kan man få en plutselig og kraftig smerte akkurat idet en cyste sprekker, men det er ikke farlig, og det går fort over. Hvis man har kjempevondt, kan cysten være ekstra stor, og da kan det være lurt å kontakte helsesykepleier eller lege.

Vondt av tampong

Selv om det er veldig uvanlig, finnes det faktisk noe som kalles TSS (toksisk sjokk-syndrom). Det kan man få av enkelte bakterieinfeksjoner, som blant annet kan skyldes tampongbruk. Da kan et av symptomene være at man får en huggende smerte i magen. Hvis du mistenker at du har fått TSS, er det veldig viktig at du oppsøker hjelp umiddelbart!

Vanliga frågor

Continue Learning

Gå med i Libresse för att få tips och råd kring menscykeln, och var bland de första att få veta om våra nya släpp, tävlingar och kampanjer.

Bli medlem - få 10% rabatt

Gå med i Club Libresse för att få tips och råd kring menscykeln, och var bland de första att få veta om våra nya släpp, tävlingar och kampanjer! Dessutom får du 10% rabatt på menstrosor och menskoppar i vår e-handel*
Libresse Signpost Midwife Amelie 860x516

Medisinsk ansvarsfraskrivelse

Informasjonen på denne siden er lest og godkjent av Libresses jordmor, Amelie Jensnäs Joäng. Den medisinske informasjonen i denne artikkelen er imidlertid bare ment til informasjonsformål og må ikke brukes til å stille diagnoser eller gi behandling. Rådfør deg alltid med lege for å få informasjon om spesifikke helsetilstander.