Følelser i puberteten – hva skjer?

Når puberteten starter så starter også «Den store omkoblingen» i hjernen din. Når man er mellom 11 og 27 år (ja, vi vet – men det er faktisk så lenge) skjer det masse der inne. Uendelige mengder med raske forandringer som ofte utløser følelser og atferd som kan være vanskelig å kontrollere.

Siste gang hjernen gjorde noe så spektakulært og morsomt, var da du lå i livmoren og hadde det deilig. Men nå skjer det ting igjen. En rask nedmontering av hjernens kontaktpunkter og arbeidet med å finne nye, gjør at den forandres, og at måten man håndterer ulike situasjoner på blir annerledes. Legg til en stri strøm med pubertetshormoner, så forstår du at alt plutselig føles annerledes.
De siste delene som kobles om før voksen alder er pannelappene – de styrer impulsene, hvordan du reagerer på enkelte situasjoner og hvordan du organiserer livet ditt. Puberteten og hormoner går nemlig hånd i hånd. Så om du føler at du ikke er så flink til å prioritere ting som må gjøres, eller merker at ting som såret deg eller gjorde deg irritert da det skjedde nå føles som filleting, så er det ikke så rart. Hjernen din bygges om i rasende takt og blir voksen!

All denne hjernespagettien som farer rundt i hodet på jakt etter sine nye kontaktpunkter kan få deg til å reagere på måter du ikke kan forklare. Hverdagslige ting, som ikke å finne dine favorittjeans eller å vente urimelig lenge på en tekstmelding, kan få deg til å skrike ut i frustrasjon. Småting kan bli dramatiske og enorme, og hjernen din kan ikke gå inn og hjelpe til med å roe deg ned. Og det er helt greit! Ikke bli sint på deg selv. Du og hjernen din gjør så godt dere kan. Prøv heller å finne på ting som hjelper deg med å roe ned. Kast et kosedyr i veggen, gå deg en tur eller ring en venn som lytter – selv om du føler deg sint og har skreket, betyr det ikke at det alltid vil føles sånn.

Livet er fullt av følelser – store som små, gode som dårlige. Og alt imellom. Noen følelser opplever du kanskje for første gang: Kilingen i magen når du ser på den personen du synes er så spennende. Eller kanskje svette håndflater fordi du føler deg ubekvem. Angst er også en følelse som pleier å dukke opp i puberteten. Kanskje vet du hvorfor du føler det du føler (kanskje er det en prøve på skolen eller krangelen med en venn som gjør at du føler deg dårlig?!), men av og til vet man ikke hva grunnen til en følelse er. Den bare dukker opp eller sniker seg på og blir der en stund. Husk at ingen følelser er feil!

Det kan være vanskelig å sette fingeren på det man føler, men om du øver deg på å sette ord på følelsene dine, så kan det bli lettere å håndtere dem. Det kan være sprudlende kjærlighet og ekstrem lykke over at du er i armene til noen du liker. På en annen side kan det være utrolig sinne over noe vennen din har gjort, som etter krangelen byttes ut med skyldfølelse over at du reagerte som du gjorde. Det er viktig at man ikke dømmer seg selv for hardt! Å se fremover og lære av sine feil er bedre enn å være sint på seg selv. Man kan ikke forandre på det som har skjedd, og tenker du på det hele tiden, kan det føles enda verre. Si unnskyld (for et bra ord!) om du angrer deg, og gå videre. Husk at selv de mest fornuftige sier ting de ikke mener og dummer seg ut av og til. Det er menneskelig, og med slike sterke følelser i puberteten er det veldig vanlig.

Av og til er man lei seg og alt føles feil, og det kan være vanskelig å vite hvorfor det føles sånn. Kanskje trekker du deg unna og stenger deg inne på rommet, men det kan føre til at du føler deg enda mer ensom. I stedet for å stenge deg inne i ensomheten, kan du prøve å akseptere at du er lei deg uten at du vet hvorfor. Snakk med noen om at du har det vanskelig. Kanskje trenger du foreldrene dine eller en annen nær venn som kan lytte til deg og hjelpe deg med å gjøre følelsene mer utholdelige, og som kan gi deg en klem og støtte. Ofte er det lettere å være lei seg sammen med noen man liker enn å være alene.
Hvis du føler deg nedstemt hele tiden eller får akutt angst eller depresjon, kan det hende at du trenger litt ekstra hjelp en stund. Med alt som finnes i hodet ditt (som påvirker alle deler av livet ditt), så må man være modig for å fortelle noen hvordan du har det. Men det tør du!

Under puberteten vokser kroppen[lenke til puberteten-kroppen] i utakt. Forandringer skjer raskt, og man henger ikke helt med – det kan føles nesten som om man gikk og la seg som én person og våknet som en annen. Noe du kan tenke på hver gang du blir frustrert over at kroppen din ikke er som du vil den skal være, er at den gjør sitt beste. Den er perfekt på å være akkurat din kropp. Så gi den kjærlighet, tenk på den som din aller beste venn og behandle den deretter.

http://www.telegraph.co.uk/news/health/children/11739219/Revealed-Inside-the-mind-of-a-teenager.html