Å snakke med datteren din om puberteten
Vi har alle vært der, men de fleste av oss trenger gjerne noen råd om hvordan vi kan hjelpe døtrene våre gjennom puberteten. Fra rasende hormoner til bryster som vokser – lær hvordan du kan snakke med, støtte og veilede henne gjennom opp- og nedturene.
Kunnskap er makt
Du trenger ikke å vente med å snakke om det til barnet ditt er i puberteten. Jo mer dere utforsker livets fakta sammen – fra å gi navn til kroppsdeler til å diskutere sex og forhold – jo mer normalisert og mindre tabu vil disse emnene bli.
Samtaler kan oppstå fra hverdagssituasjoner, så dra nytte av mulighetene som gir deg en naturlig inngang til en samtale. Kanskje du skifter klær foran datteren din når hun spør: «Hvorfor er puppene dine mye mindre enn tante sine?», eller kanskje du legger tamponger i handlekurven når hun sier: «Hvorfor trenger ikke menn de der?». Disse spørsmålene gjør det enklere å ha en åpen prat ut fra barnets nysgjerrighet.
Når dere kommer inn i vanen med å snakke åpent, vil barnet ditt bli kjent med fakta, og da er det mindre sannsynlig at hun finner sin personlige opplevelse med puberteten skremmende, men heller en naturlig del av livet.
Puberteten starter lenge før en jentes første mens
Det er noen ganger vanskelig å få øye på de tidligste tegnene på puberteten, fordi de ikke alltid er tydelige. Men hvis du forstår den store påvirkningen som overgangen fra barndom til ungdom vil ha på måten datteren din føler seg, ser ut og oppfører seg, er det viktig å kunne tilby den mest meningsfylte støtten.
Puberteten starter vanligvis hos jenter i alderen 10–16 år, og kan være over på rundt 18 måneder, eller vare i flere år. Mensen starter vanligvis noen år etter at puberteten begynner.
Hvis du er bekymret for at utviklingen til datteren din ikke er i overensstemmelse med «normalen» (og det som anses for å være «normalt» endrer seg stadig, så det er vanskelig å definere), bør du kanskje spørre en lege. Ikke bekymre datteren din unødvendig med kommentarer som «det ser ikke riktig ut!» før du har sjekket litt, eller snakket med helsepersonell.
Er puppene første tegn på puberteten?
For mer enn tre fjerdedeler av jenter er brystknoppen den første som dukker opp. Det er normalt at én brystvorte begynner å vokse før den andre, så ikke vær redd hvis dette er tilfellet med datteren din. Hvis du ser etter, vil du kanskje selv legge merke til en liten forskjell på brystene dine (fordi, la oss bare innse at naturen sjeldent følger symmetriregler).
Andre tegn på at puberteten er i full blomst er kjønnshår, rask vekst og kviser.
Kroppen til datteren din vil få former, og hun vil mest sannsynlig gå opp i vekt. Sørg for å påpeke at disse endringene er positive, fordi det kan ta noe tid før datteren din venner seg til og aksepterer det som skjer. Selv om du prøver å være snill, vær forsiktig med hvordan du sier ting. «De jeansene passer figuren din bra», er mye bedre å si enn «jammen fremhever de jeansene de voksende hoftene dine.»
Raserianfall er ikke bare for småbarn
Ikke bli overrasket når du sier noe til datteren din som er fullstendig harmløst, og det får henne til å briste i gråt og styrte ut av rommet. Som voksen finner vi at visse situasjoner trigger ukomfortable følelser. Se nå for deg hvordan det føles for et barn som håndterer så mange endringer på samme tid.
I puberteten lager hjernen nye celler, og utvikler forskjellige måter å tenke på, som kan få datteren din til å føle at hun mister kontrollen, blir overveldet og misforstått.
Så hvordan kan du hjelpe datteren din med å håndtere disse følelsesstormene? Det er ikke lett å se henne sint eller trist, og det kan få deg til å føle deg akkurat like forvirret som henne. De fleste foreldre vet at det er en tøff jobb å være forelder, men når vi ikke klarer å løse barnas problemer eller få opp humøret føles det som om vi feiler.
Et spørsmål du bør unngå er: «Hvorfor er du så sprø?» Det vil bare gjøre at datteren din føler seg enda mer alene, og langt mindre forstått. Prøv å finne ut hva som er roten til frustrasjonen, og oppmuntre henne til å dele hvordan hun føler seg. Hvis du ikke vet hva du skal si, og situasjonen blir opphetet, kan du rolig foreslå at dere begge tar en fem minutters time-out. Gjør det klart at du ikke straffer eller forlater henne. Isteden, forklar at dere trenger et pusterom.
Se forskjellene og del opplevelsene
Akkurat som mote- og musikksmak har endret seg siden du var tenåring, har tingene datteren din gjør og måten hun kommuniserer på endret seg. Hvis du ønsker å dele hva du selv gikk gjennom, bruk «jeg» så du ikke snakker for henne. Vis at du forstår at ting var annerledes da du var yngre, og vær nysgjerrig på ting datteren din går gjennom nå. Dette vil forhåpentligvis oppmuntre henne til å stå i sine egne opplevelser og følelser.
Livet går opp og ned, og det er lurt å snakke om både de positive og negative sidene av puberteten, fordi disse vil være mer realistiske for henne, og lettere å kjenne seg igjen i. Litt humor her og der kan være det som trengs for å bryte isen. Hvis du husker skrekken rundt den første behåen din (Hvor kjøpte du den? Hvordan føltes det? Hvordan så den ut?) så kan du fortelle henne om det. Puberteten kan være seriøse saker, men det er også godt med plass for latter.
Finn tiden
Det er vanskelig. Du jobber kanskje fulltid, har andre barn eller andre forpliktelser – noen ganger alle tre. Men selv ti minutter her eller der kan utgjøre en stor forskjell når det gjelder å støtte datteren din.
Du trenger ikke nødvendigvis vente til hun begynner å stille spørsmål – kanskje hun håper at du vil dra i gang de mer vanskelige samtalene. Vær modig. En del av det å være voksen er å ta tak i ting som er ukomfortable. Selv om datteren din virker flau, vil motet ditt lønne seg i det lange løp.
En spasertur, en kjøretur, en kopp te ved kjøkkenbordet – tid for bare dere to der dere ikke vil bli forstyrret – er gjerne nettopp det dere trenger. Noen ting bør snakkes om bak lukkede dører, ikke fordi de er skammelige, men fordi det kan være akkurat det datteren din trenger for å snakke åpent og ærlig.
Hvis et spørsmål gjør deg perpleks, sier du bare at du vil komme tilbake til det når du har funnet ut av det eller har hatt tid til å tenke. Og kom tilbake til henne. Datteren din vil føle seg langt mer komfortabel med å ha slike intime samtaler hvis hun føler at du tar henne seriøst og svarer med omsorg og ettertanke.
Ta vare på deg selv
Husk, det er ikke bare datteren din som trenger støtte. Som forelder kan du bare gjøre jobben bra hvis du vet hvordan du tar vare på deg selv. Det er en god idé å snakke med andre foreldre du stoler på og føler deg nær. Bare det å dele lignende opplevelser vil være en trøst, mens du gir og får råd rundt denne vanskeligere delen av det å være forelder.
Når du føler deg nedfor kan det være vanskelig å ta en telefon til en venn (akkurat like vanskelig som det kan være å svare alt annet enn «jeg har det bra» på spørsmålet «hvordan har du det?») Men det er mest sannsynlig presis det du trenger. Og hvis du viser datteren din at du ofte ber andre om støtte og råd, vil hun føle seg mer tilbøyelig til å gjøre det samme, og åpne seg opp om tingene hun synes er vanskelig.
Fortsett å lære deg mer
Utforsk mer