Når slutter man å vokse?

Faktasjekket av jordmor Amelie Jensnäs Joäng

Lurer du på hvor høy du kommer til å bli? Du har jo vokst en god stund nå. Helt siden du var et lite embryo inne i livmoren, har det bare fortsatt. Centimeter etter centimeter – år ut og år inn. Men hvor lenge skal du holde på med det? Når slutter du egentlig å vokse i høyden? Det skal du få vite nå!

• Ting som påvirker hvor høy man blir
• Vekstperioden hos gutter
• Vekstperioden hos jenter
• Slik påvirker mensen høyden din

Så snart et egg blir befruktet av en sædcelle og et lite embryo begynner å vokse, blir genetikken bestemt. Altså alt det som gjør oss til unike mennesker! Gener er noe du får fra de biologiske foreldrene dine (som igjen har arvet dem fra sine foreldre), og det er faktisk de som har størst påvirkning på hvor høy eller lav du blir som voksen. Slik at høye foreldre får høye barn, mens lave foreldre får lave barn. Men det blir ikke alltid sånn. Høyde arves nemlig på en litt komplisert måte. Og det kan hende du har fått med deg gener fra lenger bak i slekten – gener som ikke har gitt utslag hos de biologiske foreldrene dine. En annen ting genene bestemmer over, er når du begynner å vokse, om det skal gå fort eller sakte, og når du kommer i puberteten.

Det finnes også andre faktorer som påvirker høyden, for eksempel hvor mye næring du får i deg, og hvordan det står til med kroppen. Å ha tilgang til sunn mat, rent vann, helsevesen og vaksiner er superviktig for at kroppen skal være frisk og vokse som den skal. En annen ting som påvirker hvor høy du blir, er hormoner. Skjoldbruskkjertelhormoner er et godt eksempel. De styrer hvordan kroppen bygges opp og celler fornyes – så det er absolutt en viktig faktor. Hvor lang man er når man blir født, kan også spille inn: De som blir født lange, pleier å bli høye også som voksne.

Til syvende og sist må du slå deg til ro med at du blir så høy som du blir – kroppen har en helt perfekt plan for høyden din. Kanskje føler du at den planen ikke stemmer helt overens med dagens kroppsideal eller dine ønsker, men kroppen din er fantastisk akkurat slik den er. Noen centimeter fra eller til spiller ingen rolle for det livet du og kroppen din har foran dere!

Kan sykdommer påvirke høyden?

Ja, det finnes noen alvorlige kroniske sykdommer som påvirker hvor mye man vokser, og hvor høy man blir. Ankondroplasi (at man blir veldig lav) eller akromegali (at man blir veldig høy) er to eksempler, som begge er sjeldne. Kromosomavvik og sykdommer som forstyrrer veksthormonene, kan også påvirke høyden.

Hos personer som går gjennom en pubertet med mer testosteron i kroppen («guttepubertet»), pleier vekstspurten å komme litt senere. Ofte begynner den når personen er mellom 12 og 15 år, men det kan variere veldig. Når vekstspurten først begynner, kan høyden øke raskt — iblant med flere centimeter på noen få måneder! De fleste fortsetter å vokse ganske langt opp i tenårene, iblant helt frem til 18–20 årsalderen. Skjelettet vokser altså ganske lenge før de såkalte vekstsonene i beina «stenges» og høyden er spikret.

Hos personer som går gjennom en pubertet der østrogen spiller hovedrollen («jentepubertet»), pleier vekstspurten å komme litt tidligere enn i en «guttepubertet». Mange vokser mest når de er mellom 10 og 13 år, og fortest rett før den første mensen.

Etter at mensen har dukket opp, pleier veksten å bremse litt, og de fleste vokser cirka fem til åtte centimeter til før kroppen er ferdig utvokst. Det skjer vanligvis når man er mellom 14 og 16 år.

Har mensen noe å si for høyden din, lurer du kanskje på? Ja, det har den faktisk! Du vokser nemlig mest det siste året før du får mensen. Når den første mensen dukker opp, ser man målflagget i den store vekstspurten. For ordens skyld slutter du ikke plutselig å vokse når de første mensdråpene kommer. Men de fleste vokser ikke mer enn cirka fem til åtte centimeter etter det. Det betyr også at hvis du får mensen veldig tidlig i puberteten, kan den totale veksten bli litt mindre. En senere mensdebut gjør derimot at du rekker å vokse litt mer.