En kvinne som føler seg av energi i follikulærfasen.

Faktasjekket av jordmor Amelie Jensnäs Joäng

Menssyklusen kan deles inn i ulike faser – og den første er ingen ringere enn follikkelfasen! De ulike fasene har litt forskjellige oppgaver i kroppen og byr på litt forskjellige hormoner og symptomer. Vil du lære mer om follikkelfasen? Les videre!

Hva er follikkelfase?

Du vet kanskje at menssyklusen begynner når mensen kommer, men visste du at det også er starten på follikkelfasen – eller den follikulære fasen, som noen sier? Den varer helt frem til eggløsning og er ganske enkelt de dagene i syklusen kroppen bruker på å forberede seg til at egget skal løsne. Hvordan gjør den det, lurer du kanskje på? Jo, i follikkelfasen frigjøres hormoner som gir eggstokkene instrukser om å begynne å utvikle eggblærer (som også kalles follikler). Kroppen velger deretter ut en av eggblærene, og denne slipper ut et egg når det er tid for eggløsning. Etter follikkelfasen og eggløsningen kommer lutealfasen – er du nysgjerrig på hva som skjer i kroppen da, kan du lese mer her.

Symptomer i follikkelfasen 

Hvordan påvirker follikkelfasen oss vanligvis fysisk og psykisk? Jo, dette er en del av menssyklusen som de fleste synes er helt herlig! Det skyldes i stor grad at østrogen- og testosteronnivåene stiger, noe som gir ekstra energi og styrke i hverdagen. Her er de vanligste symptomene du kan oppleve i follikkelfasen:

  • Mer energi. Når mensen begynner å avta, føler mange at de har mer energi i kroppen.
  • Bedre humør. Mange føler at de er mer positive og mer i balanse i follikkelfasen.
  • Bedre konsentrasjonsevne. På grunn av hormonforandringene kan noen føle seg mer skjerpet mentalt.
  • Økt sexlyst. Hormonet østrogen, som spiller en viktig rolle i follikkelfasen, kan bidra til økt sexlyst, siden kroppen prøver å forberede seg på en eventuell graviditet.
  • Økt styrke. Når du nærmer deg slutten av follikkelfasen og dermed også eggløsning, er det ikke uvanlig å føle seg litt ekstra sterk og utholdende. Dette skyldes det økte nivået av hormonet testosteron.

Hvordan påvirker follikkelfasen humøret? 

Helt i begynnelsen, tidlig i follikkelfasen, er det mensen som spiller hovedrollen, og det kan gå ut over både humøret og energien. Men heldigvis har mange det bra i store deler av follikkelfasen, og det kan vi takke hormonene for. Østrogen påvirker humørregulerende signalstoffer som serotonin og dopamin (snakk om lange og kompliserte ord – henger du med?), og da får vi en følelse av velvære. Men det er ikke gitt at du vil føle deg kjempebra i hver eneste follikkelfase, for det er mange ting som påvirker formen vår, og den kan variere fra måned til måned og fra person til person.

Forskjeller mellom kort og lang follikkelfase 

Follikkelfasen kan vare i alt fra 7 til 21 dager, men gjennomsnittet ligger på rundt 17 dager. Det er vanligvis lengden på follikkelfasen som avgjør når eggløsningen inntreffer, og hvor lang hele menssyklusen blir. En veldig kort follikkelfase betyr tidlig eggløsning og kan ha sammenheng med hormonforandringer eller kanskje en form for fertilitetsproblemer. Hvis du har en lengre follikkelfase enn vanlig, er dette som oftest helt normalt og trenger ikke å bety noe annet enn at eggløsningen kom litt senere. Follikkelfasen er den delen av menssyklusen som kan være mest uberegnelig og iblant være kortere eller lengre enn i forrige syklus – mens lutealfasen nesten alltid er like lang.

Utforsk mer

Gå med i Libresse för att få tips och råd kring menscykeln, och var bland de första att få veta om våra nya släpp, tävlingar och kampanjer.

Bli medlem - få 10% rabatt

Gå med i Club Libresse för att få tips och råd kring menscykeln, och var bland de första att få veta om våra nya släpp, tävlingar och kampanjer! Dessutom får du 10% rabatt på menstrosor och menskoppar i vår e-handel*

Libresse Signpost Midwife Amelie 860x516

Medisinsk ansvarsfraskrivelse

Informasjonen på denne siden er lest og godkjent av Libresses jordmor, Amelie Jensnäs Joäng. Den medisinske informasjonen i denne artikkelen er imidlertid bare ment til informasjonsformål og må ikke brukes til å stille diagnoser eller gi behandling. Rådfør deg alltid med lege for å få informasjon om spesifikke helsetilstander.