Sterkere menssmerter enn vanlig

Faktasjekket av jordmor Amelie Jensnäs Joäng

Murrende, krampelignende smerter i mageregionen høres kanskje kjent ut? Men hvor vondt skal det egentlig gjøre, og når regnes det som dysmenoré? Går det an å ha vondt selv om mensen ikke engang er på vei? Å ha menssmerter er helt normalt, men hvis du opplever at du har sterkere menssmerter enn vanlig, kan det være lurt å undersøke hva årsaken er, og hva som kan hjelpe mot smertene.

• Sterke menssmerter – hva vil det si?
• Hvis du har ekstreme menstruasjonssmerter
• Hva er dysmenoré, og hvordan behandles det?
• Sterke menssmerter uten mens
• Den beste hjelpen mot sterke menssmerter
• Når bør du oppsøke helsehjelp mot sterke menssmerter?

Murrende smerter i nedre del av magen og ryggen før og under mensen kalles for menssmerter og er vanligst i tenårene og 20-årsalderen. Smertene skyldes vanligvis sammentrekninger når livmoren støter ut livmorslimhinnen i forbindelse med mensen, og kan ofte lindres med reseptfrie legemidler som du tar slik det står på pakningsvedlegget. Å ha menssmerter er helt normalt, men – og dette er viktig – de skal ikke være så sterke at de hindrer deg i å leve et normalt liv.

Har du sterke menssmerter selv om du tar smertestillende tabletter? Da kan det være et tegn på at noe ikke er som det skal. Noen har så sterke smerter at de er kvalme, kaster opp eller til og med besvimer. Andre må være hjemme fra jobb eller skole og er sengeliggende i flere døgn. Sånn skal det selvfølgelig ikke være, og hvis du kjenner deg igjen, bør du oppsøke hjelp for plagene.

Menssmerter er helt normalt. Mange har det iblant eller hver gang de har mensen. Men opplever du så ekstreme menstruasjonssmerter at du kryper sammen i smerte, kan det være et tegn på at du har dysmenoré. Hvis du har sterkere menssmerter enn vanlig, altså dysmenoré, er det viktig at du tar det på alvor. Dysmenoré er i seg selv ikke farlig, men det kan være et tegn på en av sykdommene endometriose eller adenomyose.

Endometriose og adenomyose er inflammatoriske, autoimmune sykdommer som kan gi samme type symptomer, blant annet svært sterke menssmerter, noe som kan føre til forvirring og feildiagnostisering. Begge sykdommene forårsakes av at det vokser livmorslimhinne utenfor livmoren, men de har ulikt forløp, og derfor er det viktig at du får riktig diagnose for plagene.

Mens og menssmerter skal ikke måtte påvirke hverdagen og livskvaliteten din! Har du sterke menssmerter, bør du kontakte helsesykepleier eller fastlege for å få hjelp.

Dysmenoré er legespråk for sterke menssmerter. I tillegg til murrende, krampelignende smerter i nedre del av magen kjennetegnes tilstanden av diaré, hodepine, kvalme og oppkast samt svimmelhet og besvimelsesfølelse. De to vanligste typene dysmenoré er primær og sekundær dysmenoré. Det finnes også en tredje type. Den kalles membranøs dysmenoré og innebærer at du får sterke menssmerter fordi hele livmorslimhinnen løsner samtidig i stedet for å gå i stykker bit for bit, slik det vanligvis foregår når man har mensen.

Primær dysmenoré

Hvis du har primær dysmenoré, får du ekstreme menstruasjonssmerter allerede i puberteten. Det skyldes ofte høy konsentrasjon av hormonlignende stoffer i livmoren. Plagene avtar vanligvis med alderen, og de forsvinner som oftest helt hvis du har født barn. Primær dysmenoré er den vanligste formen for dysmenoré.

Sekundær dysmenoré

Sekundær dysmenoré er sterke menssmerter som skyldes en underliggende tilstand eller sykdom. Det kan for eksempel skyldes endometriose, myomer eller plager med prevensjonsmiddelet spiral. Sekundær dysmenoré oppstår som oftest litt senere, etter at man har hatt mensen flere ganger uten smerter, men kan også dukke opp før.

Slik behandles dysmenoré

Hvis du tror at du har dysmenoré, kan det være lurt å oppsøke helsehjelp. Er du skoleelev, kan du snakke med helsesykepleieren på skolen, men du kan også kontakte fastlegen din. Er du eldre, er det fastlegen som gjelder. Ved behov kan hen gi deg henvisning til gynekolog.

Avhengig av hvilken type dysmenoré du har, og hvilke forutsetninger nettopp du har, kan ulike behandlinger være aktuelle. Prevensjonsmidler med hormoner, for eksempel p-piller eller hormonspiral, kan for eksempel lindre sterke menssmerter. I enkelte tilfeller kan også smertestillende legemidler på resept hjelpe når smertene kommer. En annen type behandling som kan hjelpe mot smertene, er TENS, elektriske impulser rundt området som gjør vondt. Da kan man også få hjelp av en fysioterapeut.

Hvis legemidler eller hormonbehandling ikke hjelper mot smertene, kan smertene ha en underliggende årsak som må utredes. Da kan det være behov for en gynekologisk utredning for å undersøke om det for eksempel er snakk om endometriose, myomer eller anatomiske forandringer.

Kan man virkelig ha menssmerter uten mens? Hvis vi skal være pirkete, er svaret nei, men man kan ha samme type smerter, på samme sted, uten å ha mensen. Er smertene sterke, bør man ta det på alvor og finne ut hva de skyldes. Her er en liste over mulige årsaker:

• Graviditet. Et tidlig tegn på graviditet er murrende smerter i magen som kan minne om sterke menssmerter.
• PCOS. PCOS er et syndrom som kan gi cyster på eggstokkene. Når cystene sprekker, kan det gjøre veldig vondt, og smertene kan føles som menssmerter.
• Endometriose. Sykdommen endometriose kan gi smerter som minner om menssmerter, selv om du ikke har mensen.
• En cyste som har sprukket. Alle kan få cyster, og de er ufarlige. Men når de sprekker, kan det gjøre veldig vondt.
• IBS. IBS innebærer at du har en irritabel tarm. Det kan føre til kramper i mageregionen som minner veldig om menssmerter.
• Eggløsning og mittelschmerz. Eggløsning skjer som oftest rundt midten av menssyklusen, og når egget har løsnet, kan du oppleve smerter på den siden egget har sittet. Smertene kan vare i alt fra noen timer til tre dager. Tips! Få bedre oversikt over eggløsningen med vår menskalender.
• Overgangsalder. Når man kommer i overgangsalderen, forsvinner mensen, men sykdommer som livmorhalskreft, forstørrede eggstokker og muskelknuter i livmoren blir vanligere. I forstadiet til overgangsalderen (perimenopausen) kan du oppleve sterkere menstruasjonssmerter, siden blødningsmønsteret ofte endrer seg.
• Fødsel. Etter en fødsel kan du oppleve sterke menssmerter når livmoren trekker seg sammen etter å ha vært kraftig forstørret mens babyen vokste i magen din.

Hva hjelper best mot sterke menssmerter? Det er det ikke så enkelt å svare på. Vi er alle ulike, og det som fungerer for noen, fungerer kanskje ikke for deg. Men ikke gi opp om noe ikke fungerer for deg – det finnes flere alternativer og annen hjelp å få. Her kommer en liste over ting du kan prøve for å lindre menssmerter:

• Reseptfrie legemidler. Du kan gjerne ta betennelsesdempende og smertestillende legemidler så snart du merker at smertene er på vei. Iblant hjelper det å ta dem dagen før smertene pleier å dukke opp. Ibuprofen og paracetamol i kombinasjon gir ekstra smertelindring, men pass på at du ikke tar mer enn anbefalt dose ifølge pakningsvedlegget.
• Varme på stedet der du har vondt. Varme i form av for eksempel en varmepute eller varme håndklær kan lindre smertene, siden det gjør det lettere for musklene å slappe av.
• Fysisk aktivitet. Når man har sterke smerter, frister det sjelden å bevege på seg, men fysisk aktivitet kan både hjelpe mot sterke menssmerter og korte ned tiden du har vondt!

Kjenner du deg igjen i beskrivelsen av smertene og føler deg dårlig, er det hjelp å få hvis du henvender deg til helsepersonell. Ingen skal måtte gå med sterke smerter som hindrer dem i å leve et normalt liv og ha det bra i hverdagen. Alle kropper er unike og fungerer ulikt. Derfor kan symptomer og årsaker variere fra person til person. Ved lese om temaet kan du lære mer om det du opplever, og forstå når du bør oppsøke hjelp, men det er bare en kvalifisert lege, helsesøster eller gynekolog som kan stille en diagnose basert på plagene dine.