Smerter i skjedeåpningen? Lær om vestibulitt/vestibulodyni

Faktasjekket av gynekolog og fødselslege Heshoo Heshar

Hvis området rundt skjedeåpningen gjør vondt ved berøring, kan det være et tegn på vestibulitt – eller vestibulodyni, som det egentlig heter. Det er dessverre ikke så uvanlig, så her forklarer vi hva det handler om, hvorfor det skjer, og hvordan man kan lindre det.

• Hva er vestibulitt?
• Vestibulitt, vestibulodyni eller provosert vulvodyni
• Smerter i skjedeåpningen og andre symptomer ved vestibulitt
• Hvordan får man vestibulitt?
• Vestibulitt og mensprodukter
• Tips som kan lindre når det gjør vondt i skjedeåpningen
• Når bør man oppsøke hjelp?

Vestibulitt – eller vestibulodyni, som er den moderne medisinske termen – er en måte å beskrive smerter i skjedeåpningen (altså området rett innenfor de indre kjønnsleppene) på. Smertene kommer som regel ved berøring av området, for eksempel ved vaginalt samleie, ved innsetting av tampong eller menskopp – eller ved gynekologisk undersøkelse. Mange beskriver det som en brennende, sviende eller skjærende smerte selv ved veldig lett berøring. Det skyldes at slimhinnene og nervene i området har blitt overfølsomme, og det er denne overfølsomheten som innebærer at selv en lett berøring kan gjøre utrolig vondt.

Men husk at det er hjelp å få! Med riktig behandling og støtte – for eksempel fysioterapi, egenomsorg, behandling av underliggende plager eller små justeringer i hverdagen – kan smertene ofte avta og i de fleste tilfeller forsvinne helt.

Og uansett hvor det gjør vondt, kan det selvsagt oppleves som utmattende både fysisk og mentalt, særlig hvis du har hatt vondt lenge uten å forstå hva smertene kommer av.

Vi vet at man i helsevesenet bruker mange forskjellige navn og begreper for å beskrive smerter i underlivet. Nå skal vi derfor forklare dem, slik at du kan forstå hva legen snakker om.

Vestibulitt er et eldre uttrykk for smerte som oppstår ved berøring av skjedeåpningen. Det brukes fortsatt mye i dagligtale, men den medisinske diagnosen heter vestibulodyni. Smerten kan enten være konstant eller det som kalles provosert – som betyr at den dukker opp ved berøring. 

I tillegg finnes det noe som heter provosert vulvodyni. Det beskriver smerte som kommer av berøring, men som merkes andre steder i underlivet. Med andre ord handler alle de ulike navnene om å beskrive hvordan og hvor man føler smerte.

Når man har vestibulitt, er det vanligst å få smerter, svie eller en brennende følelse akkurat ved skjedeåpningen – men hvordan det føles, og når det gjør vondt, kan variere fra person til person. For mange kommer smertene først når området blir berørt, men de kan også dukke opp etterpå eller henge igjen som en brennende følelse. Her er noen vanlige symptomer:

• Svie eller brennende smerte ved berøring av skjedeåpningen
• Smerter ved vaginalt samleie eller ved bruk av tampong, menskopp eller fingre
• Ømhet eller stikkende følelse selv ved lett berøring av området
• Smerte som sitter i en stund etter berøring
• Rødhet eller irritasjon rundt skjedeåpningen
• Følelse av at huden er ømfintlig eller overfølsom
• Problemer med å slappe av i bekkenbunnen på grunn av smerter

Hvis du kjenner igjen ett eller flere av symptomene, bør du kontakte helsesykepleier eller lege for å få råd og hjelp.

Vestibulitt skyldes ofte av en kombinasjon av faktorer som gjør slimhinnene, nervene og musklene i området ekstra følsomme. Hormonforandringer, irritasjon, infeksjoner og muskelspenninger i bekkenbunnen kan alle være medvirkende årsaker. Noe som er vanlig, er at slimhinnene blir tørrere eller tynnere enn de pleier – og det kan skje i flere faser av livet. Mange merker symptomer under svangerskap eller etter fødsel, når kroppen jobber for fullt med å hente seg inn igjen og hormonene svinger. Hvis du ammer, kan østrogennivået være litt lavere, noe som kan gjøre slimhinnene noe mer irritable.

Det samme kan skje i overgangsalderen, når østrogennivåene endrer seg og slimhinnene i underlivet kan føles tørrere eller mer ømfintlige enn før. Noen ganger begynner plagene etter gjentatte soppinfeksjoner, en periode med smertefulle samleier, anspent muskulatur i bekkenbunnen eller ganske enkelt stress som har satt seg i kroppen. Uansett hva som har utløst det, er det viktig å vite at det går an å få hjelp. Ingen skal måtte gå rundt og ha vondt.

Hvis du har vestibulitt, kan valget av mensprodukter faktisk ha mye å si for hvordan underlivet har det under mensen! Mange opplever at mensprodukter som befinner seg utenfor kroppen, for eksempel myke bind, føles bedre enn produkter som føres inn i skjedeåpningen, altså tamponger eller menskopp. Å bruke skånsomme truseinnlegg som er spesielt utviklet for ømfintlig hud, kan også føles godt. Generelt kan vi si at tynne, luftige og myke materialer bidrar til å redusere friksjon og irritasjon. Det viktigste er å lytte til kroppen og tilpasse valget av mensprodukt etter dagsform, smak og behag.

Hvis det gjør vondt i skjedeåpningen, kan små justeringer i hverdagen ha stor effekt. Mange synes det hjelper å være ekstra snill mot underlivet: Å droppe såpe og vaske forsiktig med lunkent vann eller en mild intimvask er en bra start. I tillegg kan du prøve å redusere friksjon: unngå trange klær, ubehagelige materialer eller berøring som kroppen ikke er klar for akkurat nå. For noen kan avslappingsøvelser eller hjelp med bekkenbunnen hos fysioterapeut lindre smertene, spesielt hvis langvarige smerter har ført til muskelspenninger. Og kanskje viktigst av alt: Ta plagene på alvor, og oppsøk hjelp hvis det trengs – ingen skal måtte slite med smerter!

Hvis smertene i skjedeåpningen har vært der en stund, eller begynner å påvirke hverdagen, sexlivet eller ditt eget forhold til kroppen, kan det være godt å snakke med noen om det. Det gjelder også hvis du begynner å unngå berøring eller grue deg til gynekologiske undersøkelser.

At det gjør vondt i underlivet, kan ha flere ulike årsaker. Hos noen kan smerter ved berøring henge sammen med andre tilstander, for eksempel endometriose. Men uansett hva smertene skyldes, må du huske at du alltid har rett til å oppsøke hjelp. Det finnes ingen regler for hvor vondt du må ha for å kunne oppsøke helsesykepleier eller lege. Å be om hjelp når det gjør vondt, er en måte å ta vare på seg selv på.