Normal menssyklus

Faktasjekket av jordmor Amelie Jensnäs Joäng

Er menssyklusen din normal? Ja, mest sannsynlig er den det – selv om den er annerledes enn syklusen til venninnene dine. Kroppene våre er nemlig forskjellige: Det som er normalt for deg, trenger ikke å være normalt for andre. Så hva er egentlig en normal menssyklus, og hvorfor er den kanskje det beste beviset på at kroppen fungerer som den skal? Det skal vi se på nå – les videre!

• Hva er en normal menssyklus?
• Hvor lang er en normal menssyklus?
• Hvor mye er det normalt å blø under mensen?
• Normal PMS – hva kan du forvente?
• Hvor vondt kan menssmerter gjøre?

Det er ikke så lett å svare på hva en normal menssyklus er, siden kroppene våre er unike. Det som er normalt for deg, er ikke nødvendigvis normalt for andre. Derfor er det best å vite hvordan nettopp din kropp fungerer, og ta utgangspunkt i det. På den måten kan du merke om kroppen begynner å oppføre seg annerledes, og finne ut hva det kan skyldes. En bra måte å bli kjent med kroppen og menssyklusen din på er å bruke en menskalender – med den får du lettere oversikt over menssyklusen og hvordan du har det i de ulike fasene.

Å ha oversikt og vite hvordan kroppen pleier å oppføre seg, gjør det lettere å merke om det er noe som ikke stemmer, og som derfor bør undersøkes. Er du i starten av puberteten og nettopp har fått mensen, kan det være fint å få noen enkle fakta om hvordan menssyklusen vanligvis fungerer. Nå kommer derfor et lite grunnkurs – men husk at alle kropper er ulike.

Først og fremst lurer du kanskje på hvor lang en menssyklus pleier å være? For de fleste pleier den å vare mellom 21 og 35 dager, og for mange ligger den på rundt 28 dager. I puberteten kan menssyklusen være enda lengre, og det kan ta opptil et par år før den blir mer regelmessig – hold ut!

Etter puberteten finner de fleste kropper sin egen rytme, og du får en mer regelmessig menssyklus med omtrent samme lengde mellom menstruasjonene og omtrent like mange dager med mens. Det varierer hvor lenge man har mensen. Alt fra to til sju dager er vanlig, og gjennomsnittet ligger på fem.

I perioder av livet kan menssyklusen endre seg: Når du nærmer deg overgangsalderen, bruker hormonell prevensjon, har vært gravid eller ammet, opplever sorg eller store forandringer i livet – alt dette er eksempler på perioder når menssyklusen kan bli uregelmessig.

Hvor mye pleier man å blø, da? Helt i starten av mensen, i en dag eller to, er blødningen som oftest kraftigst. Mot slutten av mensen pleier det å komme mindre blod. Som regel kommer det mellom to og tre spiseskjeer (altså 30–40 ml blod) når du har mensen, og det er faktisk ikke så mye som mange tror. Eller som det kan føles. Noen blør riktignok opptil 80 ml og har kraftigere mens enn gjennomsnittet, men det finnes også de som blør mindre. Her bør du igjen tenke på hva som er normalt for nettopp deg.

Det kan være greit å vite at det finnes forskjellige mensprodukter som er laget for å ta hånd om forskjellige mengder mens. Det er ganske vanlig å bruke én type mensprodukt i starten av mensen, når du gjerne blør litt mer, og en annen type for mindre mens mot slutten.

Før mensen kommer, går mengden østrogen i kroppen kraftig ned. Østrogen er et hormon som får deg til å føle deg glad og energisk. Denne drastiske hormonforandringen fører ofte med seg en masse – mindre positive – ting som vi samlet kaller PMS. Det er en forkortelse for premenstruelt syndrom, og det omfatter alt fra fysiske ting som vondt i ryggen, diaré og spente bryster til psykiske ting som at du føler deg nedfor, trist og irritabel. Ikke noe å trakte etter, akkurat. Hos de fleste pleier det heldigvis å gå ganske fort over når mensen først har kommet.

En annen litt kjip ting som mensen kan føre med seg, er menssmerter – smerter eller ubehag i magen eller ryggen som gjerne kommer samtidig med mensen. Men hvor vondt er det vanlig å at det gjør, da? Som nevnt er det veldig individuelt hvordan kropper fungerer, så det varierer hvor vondt det gjør, eller hvordan det føles. Det kan også variere litt fra gang til gang. For de fleste hjelper reseptfrie legemidler, en varmepute på magen eller kanskje noen lette yogaøvelser. Men hvis smertene er så kraftige at du ikke kan leve omtrent som vanlig, bør du ta kontakt med helsesykepleier eller lege for å se om du kan få hjelp, for eksempel sterkere smertestillende.