Endometriose-symptomer og behandling

Når menstruasjonssmerter går fra normale menstruasjonssmerter til å slå deg helt ut, kan det være sykdommen endometriose som viser seg. De vanligste symptomene er smerter før og i løpet av menstruasjonen - og da snakker vi om smerter som kan være så store at du kaster opp, besvimer eller blir slått ut i flere dager.

Det finnes flere ulike endometriose-symptomer, og hvilke man får varierer. Det er heller ikke sikkert at man merker noen symptomer. Noen vet faktisk ikke at de har sykdommen. Men de som plages får det ofte i perioder, og smertene blir verre med jevne mellomrom. I tillegg er det ikke alltid endometriose oppfører seg på samme måte. Den kan forandre seg med tiden, og kan gå fra å gi symptomer noen dager i måneden til å stå på i mange måneder i strekk. Det finnes en lang liste med symptomer, og det er viktig å huske at man kan ha en del av dem uten å faktisk ha endometriose.

De vanligste symptomene på endometriose:

• kraftig smerte før og/eller under mensen
• smerte ved eggløsning eller på andre tidspunkter mellom mensperiodene
• smerte til tross for at man tar smertestillende tabletter
• rikelig og langvarig og/eller uregelmessig mens
• smerte når man tisser eller bæsjer
• smerter langt inn i skjeden og i magen ved samleie
• symptomer som ligner på urinveisinfeksjon
• symptomer som ligner på IBS
• blod i urinen eller bæsjen når du har mensen
• at man kjenner seg syk, trøtt og har feber
• vanskelig for å bli gravid

Man regner med at rundt hver tiende person som har mensen har sykdommen, noe som tilsvarer omtrent 200 000 personer i Sverige. Av disse er minst 10 % i tenårene. Det er ofte da man får endometriose – en del får symptomer den første gangen de har mensen, for andre kommer de med årene. Endometriose pleier å forsvinne etter overgangsalderen, men av og til vedvarer smertene.

Det er som sagt forskjellig hvor godt man kjenner at man har ett eller flere endometriose-symptomer. Noen merker ingenting, mens andre har store plager. Hvis man har mye vondt, trenger det heller ikke å bety at man har mye livmorslimhinne utenfor livmoren. Små cyster kan være minst like smertefulle og slemme som de større sammenvekstene.

Dersom man har mistanke om at man har endometriose, skal man kontakte lege for å bli henvist til en gynekolog. Der utføres både en gynekologisk undersøkelse og en ultralydundersøkelse. Av og til må man også gå inn via kikkhullskirurgi. Da kan man også operere bort endometriosen man ser. 

Det kan være lurt å vite at det kan ta ganske lang tid å få riktig diagnose om du har endometriose. Vanligvis tror man sykdommen er vanlige menssmerter, urinveisinfeksjon eller IBS, men stå på ditt og oppsøk legen igjen (og be eventuelt om å få se en annen lege) om du ikke blir bedre av behandlingen du får.

Når man har fått konstatert at man har endometriose, vil man som regel behandle symptomene og smerten, slik at den lindres eller forsvinner. Ennå finnes det ikke et botemiddel for selve sykdommen. Endometriose-behandling kan variere, men man jobber med smertelindring, hormonell behandling og om det ikke hjelper: operasjon. Smertelindring innebærer, akkurat som det høres ut som, reseptfrie smertestillende midler eller legemidler på resept som fjerner smerten. Med hormonelle legemidler er målet at man skal slutte å få eggløsning og mensen – slik at man ikke får mensen og problemer på grunn av det. Ettersom endometriose blir verre av hormonet østrogen (som vi har i kroppen i ulike mengder under menstruasjonssyklusen så bruker man ofte p-piller. Både kombinerte p-piller (som inneholder både østrogen og gestagen) eller legemidler som bare inneholder gestagen eller GnRH-analoger (som stanser nesten all østrogenproduksjon i livmoren og gir samme symptomer som om du var i overgangsalderen). Ettersom det dreier seg om hormoner, finnes det ulike ting som fungerer bra på ulike personer – det er veldig individuelt hvordan man reagerer på ulike hormoner.

Kjenner du deg igjen og har fått diagnosen eller er under utredning for mistenkt endometriose, kan du få hjelp. Du kan for eksempel kontakte Endometriosforeningen for råd, støtte og mer kunnskap.