Mønstre som illustrerer tamponger - Libresse

Toksisk sjokksyndrom, TSS eller tampongsyke – «kjært» barn har mange navn – men hva er det egentlig?

TSS (toxic shock syndrome), også kalt tampongsyken, er veldig uvanlig i dag. Det kan være bra å vite at de fleste tilfellene av TSS ikke har noe med mensen og tampongbruk å gjøre, men siden det er en dødelig sykdom er det veldig viktig at du vet hva det er.

Så, hva er TSS?

TSS er en veldig uvanlig, men livstruende bakterieinfeksjon som kan gi skader på hud og organer om den ikke behandles. Sykdommen forårsakes av en gift som produseres av gule stafylokokkbakterier. Bakteriene kan formere seg om de kommer i kontakt med blod i et sår eller mensblodet i en tampong over lang tid. Giften gjør at kroppen havner i en sjokktilstand, derav navnet, og det innebærer at blodtrykket synker veldig mye og at kroppens vev ikke får nok syre. Sjokktilstanden må intensivbehandles med væske og antibiotika så raskt som mulig.

Hva er symptomene på TSS?

Det er viktig å vite om og være oppmerksom på symptomene, spesielt om du har mensen og bruker tampong. Det viktigste å huske er høy feber på 39 °C og mer – har du det og noen av de andre symptomene på listen, så ta kontakt med legevakten omgående.

TSS-symptom:

  • Høy feber 38,9 °C
  • Hodepine
  • Svimmelhet og kaldsvette
  • Hovne håndflater og fotsåler
  • Oppkast eller diaré
  • Verkende muskler
  • Rødhet i øynene eller på huden
  • Illeluktende utflod om du har mensen og bruker tampong

Hvorfor kalles det tampongsyke?

Toksisk sjokksyndrom ble kjent på syttitallet og fikk navnet tampongsyken siden det var en del personer som hadde brukt tampong som ble syke. Nå vet man at alle kan få TSS, om man har livmor eller ikke. Det vanligste er å få sykdommen i sammenheng med en infeksjon i huden, for eksempel en infeksjon i såret etter en operasjon. Så de fleste tilfeller av TSS har ikke med mens eller bruk av tampong å gjøre.

Redusere risikoen for TSS?

Selv om toksisk sjokksyndrom ikke alltid skyldes tamponger, så er det veldig viktig å vite om sykdommen og gjøre det man kan for å redusere risikoen for å rammes. Bytt tampong minst hver åttende time – har du den for lenge, så kan den bli en grobunn for bakterier.
Vask hendene godt før og etter du bytter tampong, og bytt tampong etter at du har badet siden den kan suge opp bakterier fra vannet. En siste ting: Bruk riktig tampong – har du en tampong som suger opp mer enn du blør, er det en sjanse for at du kan få små gnagsår når du skal ta den ut. Sørg for at du finner ut hvilken størrelse som passer til hvilken dag.

Medisinsk fraskrivningsklausul

Den medisinske informasjonen i denne artikkelen tilbys kun for å informere, og skal ikke brukes til å stille diagnoser eller utføre behandlinger. Spør alltid en lege for å få informasjon om spesifikke helsetilstander.

[Kilder]

Fortsett læring

Utforsk mer